Pasienter med revmatologiske lidelser, den største andelen kvinner, fikk svært lite hjelp og behandling fra de offentlige sykehusene i første halvdel og midten av forrige århundre. Norske Kvinners Sanitetsforening så behovet for at pasienter med revmatiske lidelser skulle få bedre oppfølgning, smertedemping og mulighet til å mestre hverdagen bedre.
Dermed startet de arbeidet med å etablere spesialsykehus for revmatiske lidelser, i første omgang 3 landsdelssykehus. Det falt naturlig at Vestlandet måtte få ett av disse sykehusene, og her trådte Haugesund Sanitetsforening frem og tok ledelsen på Vestlandet.
Her ser du viktige milepæler i vår historie
1954 Grunnstensnedleggelse
Norske Kvinners Sanitetsforening hadde besluttet å bygge 2 nye revmatismesykehus etter at kapasiteten ved deres sykehus i Oslo var sprengt, ett for Vestlandet og ett i Trøndelag.
Daværende leder i Rogaland Sanitetsforening, haugesunderen Gudrun Krosby, startet umiddelbart innsamlingsarbeidet, og målet var å samle inn 1 million. I 1947, var cirka 400.000 samlet inn fra Telemark, Agder-fylkene og Rogaland. Elisabeth Knutsen gav resterende 600.000 under forutseting av at sykehuset ble lagt til Haugesund, noe hovedstyret i NKS senere godkjente.
Grunnstenen til sykehuset ble lagt ned av Lilly Meling i 1954.
1957 Åpning med 3 etasjer
Etter 3 års byggearbeider stor sykehuset ferdig med 120 senger og eget fysioterapi institutt i 1957.
En forutsetning for å få sykehuset godkjent av Helsedirektøren var et tett samarbeid med Haugesund kommunale sykehus (Nå Helse Fonna). Dermed omfattet HSR også røntgeninstitutt for det kommunale sykehuset, og det kommunale sykehuset bygget felles vaskeri for begge sykehus.
Fysioterapi instituttet og røntgeninstituttet skulle betjene pasienter fra begge sykehus.
1960 Terapibasseng tatt i bruk
HRS var opprinnelig planlagt med terapibasseng, men av økonomiske årsaker ble ikke bassenget en realitet før årsskiftet 1959/1960. Bassenget kostet cirka 100.000 1960-kroner, og ble realisert 50% av Norske Kvinners Sanitetsforening og Haugesund Sanitetsforening og 50% av Rikstrygdeverket.
Utenfor pasientenes behandlingstid ble bassenget brukt til svømmeopplæring og maritime skoler benyttet bassenget til svømmeundervisning for sjøfolk.
1969 Oppstart av revmakirurgisk seksjon
På denne tiden fikk mange revmatikere store skader på skjelettet. Flere av skadene kunne utbedres med operasjoner og i 1969 åpnet HSR en egen revmakirurgisk seksjon for å ivareta disse pasientgruppene.
Oppstarten skjedde i samarbeid med Fylkessykehuset (Nå Helse Fonna) slik at legen hadde 50% stilling som kirurg på Fylkessykehuset og 50% stilling som revmakirurg ved HSR. I de første årene ble enkle inngrep gjort på HSR, mens operasjoner skjedde på Fylkessykehuset.
1976 Stor utvidelse til 6 etasjer
Behovene innen pleie og omsorg for revmatiske pasienter var stort. Mye av oppfølgningen dreide seg om langtids smertedemping og enkel opptrening. Enkelte pasienter kunne være inneliggende i 3-4 måneder.
På denne tiden tok HSR imot pasienter fra hele landet, og behovet for flere senger var stort.
I 1976 var den første store utvidelsen ferdig, og sykehuset var bygget ut til 6 etasjer og hadde 144 sengeplasser.
Ombyggingen gav også rom for et forbedret revmakirurgisk tilbud, og flere operasjoner ble flyttet over fra Fylkessykehuset til ny revmakirurgisk avdeling i underetasjen.
1986 Åpning av hudpoliklinikken
Etter oppdrag fra Rogaland fylke bygget Haugesund Sanitetsforening om husets tidligere røntgeninstitutt til moderne Hudavdeling som åpnet i desember 1986. Både ombygging og utstyr, kostnad rundt 3 millioner 1986-kroner, ble finansiert av Sanitetsforeningen selv, mens driften ble finansiert av fylkeskommunen.
Ved oppstarten hadde hudavdelingen ansatt 1 overlege.
1992 Vesentlige utvidelser
Gjennom innsamlede og oppsparte milder kunne man i 1992 ta i bruk et nytt og større terapibasseng samtidig som fornyet og utvidet fysikalsk avdeling og nytt laboratorium åpnet.
Fysioterapi instituttet ble langt ned i 2010. Med det ble det avsluttet poliklinisk fysioterapi til kommunens innbyggere siden 1957, og senere innenfor retningslinjene med driftstilskudd. Avdelingen ble nedlagt som følge av endringer i reglene for driftstilskudd.
Laboratoriet var i drift frem til________ når vi gikk over til å kjøpe disse tjenestene.
1997 Ny treningssal
Sanitetskvinnenes bidrag gir sykehuset ny treningssal med nytt utstyr.
2003 Ny styringsform
Sykehuset gjøres om til ideelt aksjeselskap 100% eid av Haugesund Sanitetsforening.
2006 Jubileumsår
Haugesund Sanitetsforening fyller 100 år og HSR markerer 50 år.
Jubileene ble markert med festgudstjeneste i Vår Frelsers Kirke og påfølgende festmiddag i menighetshuset.
2007 Vedtak om rehabilitering og utbygging
Etter mange års drift hadde sykehuset behov for totalrenovering slik at alle fasiliteter tilfredstiller behovene et moderne sykehus har. Det handler om moderne pasientrom med eget bad og toalett, en operasjonsavdeling tilpasset dagens krav, legekontorer med plass til mer utstyr og så videre.
I tillegg ønsket en å utvide aktiviteten i bygget og la opp til en utbygging som gav rom for utleie av 2 etasjer til eksterne leietagere.
2009 Nye behandlingsformer
Dette er et merkeår for pasienter med revamtiske diagnoser: Dette året tok HSR i bruk nye imundempende preparater som hindrer sykdomsutvikling hos de fleste pasientene.
Nye medisiner medfører at pasientene i langt større grad forblir funksjonsfriske og kan leve tilnærmet normale liv.
De nye medisinene får også stor effekt på sykehusdriften: Revmatologisk avdeling legger om til mer poliklinisk dagbehandling og HSR får egen infusjonsenhet for å gi pasienter med behov regelmessig intravenøs behandling.
2010 HSR får datterselskap
Norske helsemyndigheter så etterhvert behovet for en oppfølgningstjeneste som ligger mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten for ulike pasientgrupper. Gjennom en statlig finansiert rehabiliteringstjeneste ønsket man å avlaste sykehusene, slik at pasientene kunne få opptrening og veiledning på egne rehabiliterings sentre før de gikk tilbake til primærhelsetjhenesten. Sentrene skulle også være et tilbud for kronikere som har behov for opptrening og veiledning kommunen ikke kan gi, men som heller ikke har behov for sykehusinnleggelse.
HSR så umiddelbart muligheter for å forsterke regionens fagmiljøer og sikre et godt rehabiliteirngstilbud for Haugalandet og Sunnhordland. Resultatet ble dannelsen av et heleid datterselskap, Rehabilitering Vest AS.
Fra oppstarten fikk selskapet avtale om 20 rehabiliteringsplasser.
2011 Byggestart og avtale med Haugesund kommune
Etter grundig planlegging kom endelig arbeidet med renovering og utbygging igang. Oppstarten skjedde med høytidelig spadetak av Sanitetsforeningens leder med administrerende dirketør, styreleder og ordfører tilstede.
En vesentlig faktor for å gjennomføre den omfattende renoveringen og utbyggingen var å få inn ekstern leietager til deler av arealene.
I 2011 kom en avtale med Haugesund kommune om leie av hele 5. og 6. etasje i 30 år på plass. Haugesund kommune hadde sterkt behov for et forbedret og samlet tilbud innen korttidsplasser og lindrende avdeling. Planen var, og ble, at disse tilbudene ble samlet i de 2 leide etasjene under navnet Sentrum Behandlinmgssenter.
2014 Rehabilitering Vest AS dobles
I 2013 utlyste Helse Vest nye anbud for rehabiliteringstjenestene.
Rehabiliteirng Vest hadde siden oppstarten opparbeidet et godt renomme og kunne vise til gode resultater. Helse Vest valgte å satse videre på dette, og tildelte Rehabilitering Vest 40 plasser, hvorav 10 dagplasser.
I praksis betød dette en dobling av virksomheten og ytterligere forsterkning av fagmiljøene.
2015 Omlegginger og utvidelser
Omlegging av behandlingene til personer med revmatiske diagnoser ble utvidet og samtidig ble behovet for senger til inneligende pasienter fra dette området redusert. Dette medførte en ytterligere overgang til poliklinisk dagbehandling og reduksjoner i sengeposten.
Samtidig økte behovet for proteseoperasjoner, ikke bare knyttet til revmatiske pasienter, men som følge av leddslitasje hos en større del av befolkningen. HSR har lengst erfaring på Vestlandet med slike operasjoner og ledelsen såp det som naturlig å satse videre på denne fagkomtpansen. Dermed ble revmakirurgisk seksjon utvidet til 3 leger.
Hudavdelingen hadde over tid hatt en jevn økning i henvisningene, og trenden var videre økning. Dermed ble avdelingen utvidet til 6 leger.
2016 ferdigstillelse og åpning
Etter 5 år med omfattende byggearbeider og midlertidige løsninger kunne bygget ferdigstilles og alle avdelinger flytte inn i nye og permanente lokaler. Som en del av utbyggingen fikk HSR ny operasjonsavdeling og avtale om leie av operasjonstid på Haugesund Sjukehus ble avsluttet.
Nyåpningen ble markert med åpen dag der vi inviterte samarbeidsforeninger til å presnetere seg i vår nye storstue foajeen. I tillegg opparbeidet vi vandretur gjennom fasilitetene slik at hver avdeling kunne presnetere hva de gjør og hvordan de driver.
Åpningsdagen ble en stor suksess mes svært mange besøkende fra hele regionen.
2017 testivest.no åpnes og flere opererte
Som hudavdeling har en ansvar ikke bare for dermatologiske lidelser, men også for venerologi herunder seksuelt overførbare infeksjoner (SOI).
Med ferdigstilt sykehus og utvidet kapasitet i Hudavdelingen kunne HSR fra 2017 igjen tilby et fast opplegg for lavterskel sjekk av seksuelt overførbare infeksjoner.
Tilbudet fikk navnet testivest.no og ble offisielt åpnet av Helseminister Bent Høie.
Samtidig hadde Revmakirurgisk seksjon med 3 leger kommet opp i over 900 operasjoner årlig.
2019 Forskningsfond og robotassisterte operasjoner
Haugesund Sanitetsforening har over flere år opparbeidet en større formue. Etter salg av hybelhus, tidligere brukt som studenthybler for foreningens hjelpepleierskole, velger foreningen å etablere eget forskningsfond på 20 millioner.
Forskningsfondet skal gå til frikjøp og stipend for klinisk forskning på doktorgradsnivå, PhD-stipend og post-doc-stipend. Tildeling fra fondet er forbeholdt medarbeidere ved HSR og datterselskap som har mer enn 50% stilling.
Det første forskningsprosjektet kommer igangs samme år:
I nært samarbeid med leverandøren Smith & Nephew blir HSR første sykehus i Norge som etablerer robotassisterte proteseoperasjoner. Etableringen er en del av et doktorgrads arbeid der det gjennom 3 år og senere oppfølgning skal forskes på langtidsvirkningene av robotassisterte operasjoner sammenlignet med ordinær kirurgi.
Opplæringen i bruk av utstyr og robot tok til i 2019 (se bildet), mens de første operasjonene startet tidlig i 2020.
2020 Besøk av Stortingets Helse- og omsorgskomite
Leder av Stortingets Helse- og Omsorgskomite, Geir Jørgen Bekkevold, hadde et sterkt ønske om å legge til rette for ideell vekst. I forbindelse med en rundreise tok han med hele Stortingets Helse- og Omsorgskomite på besøk til HSR for å lære mer om våre fagområder og virksomhet.
Foruten overordnet presentajson av virksomheten og utfordringene, fikk komiteen innsyn i våre ulike avdelinger, her representert ved avdelingsoverlege for revmakirurgisk og ortopedisk avdeling, Øystein Gøthesen.
Og dette var det vi rakk før pandemien traff Norge og oss.
2021 Utvidet operasjonsavdeling
Over tid hadde Revmakirurgisk og Ortopedisk Avdeling opplevd økende tilstrømning av pasienter som har krav på proteseoperasjon. Etter møter mellom administrerende direktør ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) og HSR i 2017 begynte SUS Stavanger Universitetssykehus å foreslå HSR som mulig operasjonssted ved lange ventetider. I tillegg økte pågangen fra Helse Fonna-regionen. Resultatet var en økning fra 59 proteseoperasjoner i 2017 til 193 i 2020.
I 2021 stod utvidet operasjonsavdeling, ny sterilsentral og ny postoperativ avdeling ferdig. Med dette kan sykehuset nå gjennomføre opp til 5-6 proteseoperasjoner hver virkedag. Bildet viser byggearbeidene i den nye postoperative avdelingen
2024 Viktige besøk gir resultater
I 2022 og 2023 jobbet HSR hardt for å få Helse Vest til å bruke vår kapasitet til å få ned helsekøene. Fra starten på 2024 fikk vi en 2-årig avtale om midlertidig utnyttelse av noe av kapasiteten.
Senere på året fikk vi først besøk av tidligere statsminister Erna Solberg som brukte besøket til å lansere pakkeforløp for revmatikere. Dersom det realiseres kan det bidra til å løfte dagens behandlinger og oppfølgning.
Dagen etter kom Helseminister Jan Christian Vestre for å se hvordan vi har bidratt til hans 'Ventelisteløft'. Vi redegjorde grundig for våre muligheter og utfordringer. Noen uker senere kom beskjeden om at Helse Vest ville utnytte hele får kapasitet innen proteseoperasjoner.
Ved begge besøk fikk vi god anledning til også å presentere ulike sider ved vår virksomhet og informere om hvilke muligheter som ligger i ideelle virksomheter for å løse oppgaver på vegne av det offentlige.
