Hofteartrose (coxartrose) - behandling med protese

En hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.

Symptomer

Når brusken i hoften slites, mister hoften sin naturlige glideflate. Det kan medføre stivhet, redusert bevegelighet og svikttendens. Man får smerter både ved belastning og etterhvert også i hvile og om natten. Noen ganger oppnår man ikke god nok smertelindring med trening og bruk av smertestillende tabletter. Da kan det være aktuelt å bytte ut hofteskålen og hoftekulen med et kunstig hofteledd, altså en protese.

​Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du ​verktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

Du kan også finne generell informasjon om artrose på helsenorge.no. 

Henvisningen skal inneholde

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
  • detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende og eventuelle smerter andre steder
  • eventuelle svikt, låsninger, tidligere operasjoner
  • funn ved klinisk undersøkelse:
  • eventuelt bevegelsesutslag, hevelse, stabilitet sidebånd, kraft, nerveutfall
  • bildediagnostikk:
    • resultat av bildediagnostikk (når og hvor det er utført)
    • røntgen hofte
    • det er ikke nødvendig med MR ved mistanke om artrose
    • indikasjon for MR: bløtdelslesjoner og/eller tumor i ben eller bløtdeler
  • behandling som er utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Før

Ved de fleste sykehus innkalles du til en forberedelsesdag noen uker før operasjonen. Da gjøres nødvendige forundersøkelser og du får informasjon om den planlagte behandlingen fra kirurg, fysioterapeut, sykepleier og anestesilege.

Når operasjonsdatoen er bestemt, tar du kontakt med kommunefysioterapeut/ ergoterapeut med tanke på hjelpemidler etter operasjonen.  

Nyttige hjelpemidler:

  • Toalettforhøyer
  • Dusjkrakk
  • Strømpepåtrekker, gripetang og langt skohorn
Husk å ta med krykker ved innleggelse. Det kan også være lurt å ta med klær som er lett å bevege seg i og sko som er lette å ta på og sitter godt på foten.  


Bedøvelse

Operasjonen blir vanligvis utført i spinalbedøvelse/ryggbedøvelse, men kan også gjøres i narkose. Etter avtale med anestesilege kan du sammen med spinalbedøvelsen få sovemedisin under inngrepet.


Hofteprotese

Det benyttes veldokumenterte hofteproteser. Det kunstige leddet består av en plastforing (evt. Keramikk) som festes i hofteskålen (bekkenet) og en metallstamme med hoftekule som festes i lårbeinet. Protesedelene kan festes i beinet med eller uten bruk av beinsement.


Forberedelser hjemme

For å forebygge infeksjon i operasjonssåret, må du fjerne ringer, smykker, piercinger, neglelakk og sminke, og vaske deg med bakteriedrepende såpe eller servietter kvelden før operasjonen. Instruksjon om dette får du på forberedelsesdagen.

Faste og medisiner

På operasjonsdagen skal du møte fastende, det vil si at du ikke skal spise, drikke, røyke, snuse eller ta pastiller/drops etter midnatt. Du må bare ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt at du skal ta. Dette avklares på forberedelsesdagen i forkant av operasjonen. 

Under

Ved hofteoperasjoner blir bedøvelsen i de aller fleste tilfellene gi i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse, og du vil da kunne være våken. Av og til velges narkose i stedet i samråd med anestesilegen, og du vil da være bevisstløs under inngrepet.

En anestesisykepleier sitter ved deg under hele operasjonen. Han eller hun er kontaktpersonen din, og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte, men du vil merke litt bevegelse i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre bankelyder og andre lyder fra kirurgens arbeid.

Du kan høre på musikk under operasjonen dersom du ønsker dette. Ta med den musikken du ønsker å høre på. Dersom du heller vil sove litt kan du få avslappende medisiner.

Operasjonen blir utført under strenge hygieniske forhold. Hofteoperasjoner blir i dag gjort enten i sideleie eller ryggleie. Kirurgen åpner hofteleddet med et snitt ved hoften. Leddhodet fjernes etter at lårhalsen er kuttet. Denne delen blir erstattet av en protese i rustfritt stål eller titanlegering. Hofteskålen blir erstattet med en plastskål eller titanskål.

Protesene finnes i flere størrelser og ortopeden velger den som passer best for deg. De sementfrie komponentene blir banket på plass. Protesen gror så fast til beinet i løpet av uker eller måneder. Noen proteser blir festet med beinsement som blandes og tørker i løpet av få minutt.

Etter at leddhodet er montert på, blir hofteprotesen satt i ledd. Kirurgen sjekker beinlengden og at hoften er stabil ved vanlige bevegelser slik at den ikke seinere «går ut av ledd». 

Operasjonstid for hofteproteser varierer noe, men ligger vanligvis på rundt 90 minutter.

Etter

Vanlig sykehusopphold er 1‐3 dager med daglig trening og aktivitet. Du vil få instruksjon i øvelser og krykkegange av fysioterapeut mens du er på sykehuset. Egeninnsats er avgjørende for et vellykket resultat. 

Aktivitet

Det er viktig å komme seg raskt på beina. Allerede 3‐5 timer etter operasjonen kan du, med hjelp, komme ut av sengen. Fra første dag etter operasjonen skal du gå med 2 krykker eller andre egnede hjelpemidler.
  • Du kan i regelen belaste den opererte hoften.
  • Du kan komme ut og inn fra seng både på operert og uoperert side.
  • Du kan ligge på uoperert side etter operasjonen med pute mellom beina. Du kan også ligge på magen. Du kan ligge på operert side når såret har grodd (2-3 uker) og det ikke er smertefullt.

Smerter

Det er vanlig med smerter i dagene og ukene etter operasjonen. Det er ikke farlig å bruke hoften selv om det er litt smertefullt. Du vil få smertestillende tabletter som demper smertene til et akseptabelt nivå. Medisinene trappes gradvis ned etter hvert som smertene avtar. De fleste får en smertefri og velfungerende hofte, men det kan ta tid (hos enkelte inntil 1 år) før smertene er helt borte og bevegelsen optimal. 

Forsiktighetsregler 

Restriksjoner etter hofteprotesekirurgi varierer noe mellom sykehusene og avhenger også av hvilken kirurgisk metode som er benyttet. Vanlige restriksjoner kan være:
  • Unngå å bøye deg fremover med knærne pekende innover og foten plassert ut til siden i 3 måneder, «kalvbeint stilling».
  • Unngå å sitte med beina i kryss, og å krysse operert bein over midtlinjen de første 3 månedene. 
Illustrerer punkta over
 
  • Du kan plukke opp ting fra gulvet ved å strekke operert bein bak når du bøyer deg (se bilder under).
  • Du kan bøye deg frem og la knærne falle til siden, «froskestilling», når du ikke merker stramming/ubehag i operert hofte.
Illustrerer punkta over

Etter utskriving

Hevelse og misfarget bein på operert side er vanlig på grunn av økt væske– og blodansamling. Dette kan sees helt ned i anklene. Det vil gradvis forsvinne av seg selv. For å redusere hevelsen kan du ligge med beinet høyt og overkroppen lavt. Lett aktivitet og sirkulasjonsfremmende øvelser kan også bidra til å redusere hevelse.

Sårpleie

Huden lukkes enten med en oppløsbar tråd som ikke skal fjernes, eller med tråd/stifter som må fjernes etter 2-3 uker. Bandasje byttes ved behov. Hvordan du skal forholde deg til både stingene og bandasjen vil du få informasjon om før utreise. Det anbefales å unngå bading i basseng/badekar/saltvann de første 3 ukene.

Trening/krykker

Det er viktig med daglig aktivitet og trening etter utreise fra sykehuset.
Treningen vil de fleste klare på egen hånd. Krykkene kan avvikles etter 4 uker når du kan gå normalt uten å halte. Avvik kan forekomme i individuelle tilfeller. Du vil få informasjon om og trene på dette under oppholdet.

Aktiviteter

Turgåing og andre lettere aktiviteter anbefales. Seksuelt samvær kan gjenopptas så lenge du overholder gjeldende restriksjoner.

Sykemelding/resepter

Vanligvis trenger man sykmelding i 2-8 uker, avhengig av type jobb.
Du får med deg resept på smertestillende medisiner og blodfortynnende sprøyter.

Bilkjøring

Bilkjøring bør du vente med til du har avviklet bruken av krykker, og beinet kjennes sterkt nok til å klare bilkjøring. Du skal heller ikke kjøre bil om du bruker smertestillende medisiner med rød varseltrekant på. Det er veitrafikkloven som gjelder.
  • Inn og ut av bil som passasjer: still setet langt tilbake og tipp rygglenet godt bakover.

Kontroll på flyplasser

En protese kan utløse alarmen ved sikkerhetskontroll. Det vil vanligvis være nok å forklare at man har en hofteprotese og eventuelt vise frem arret. Du kan også få en bekreftelse frå sykehuset om at du har protese hvis du ønsker det.

Etterkontroll

Du vil bli innkalt til kontroll hos lege eller fysioterapeut ca. 3 måneder etter operasjonen. 

Mulige komplikasjoner

De vanligste komplikasjonene forbundet med hofteproteseoperasjon er infeksjon og at hoften går ut av ledd (luksasjon). Begge forekommer hos ca 1% av pasientene. Det er viktig at du tar raskt kontakt med avdelingen dersom det oppstår akutte sterke smerter eller tegn til infeksjon (Se mer under «Faresignal».) Det kan også forekomme nerveskade, men dette er sjelden og oftest helt eller delvis forbigående. Blodpropp forebygges med rask mobilisering og blodfortynnende sprøyter, evt også med komprimerende strømper. Det anbefales også at du unngår lange flyreiser de første 6 ukene etter operasjonen. Noen ganger oppstår en beinlengdeforskjell, oftest ved at det opererte beinet blir lengre. Da kan det være nødvendig å bruke innleggssåle i motsatt sko. 

Informasjon fra fysioterapeut 

Øvelser for hofte etter proteseoperasjon. 
 
NB! De liggende øvelsene skal ikke gjøres på gulvet, men i seng, på sofa, på en benk eller lignende. 
 
  1. Stram setemusklene og press begge knær ned i underlaget. Hold i noen sekunder. Slipp opp. 
  2. Bøy opp i kne og hofte og trekk hælen langs underlaget. Strekk deretter beinet ut igjen. 
  3. Bøy opp i anklene. Før beina frå hverandre og deretter rolig inn igjen. Ikke løft beina frå underlaget. 
  4. Liggende seteløft: Ligg på ryggen med bøyde knær. Knip setemusklene saman og løft bekkenet og nedre del av ryggen frå underlaget. Senk rolig ned igjen. 
  5. Stående tåhev med støtte: Stå bak en stol og støtt deg med hendene til stolryggen.  Løft deg opp på tærne med begge beina og senk deg rolig ned igjen. 
  6. Støtt deg i en stol eller lignende. Sett opererte bein litt bak det andre- tærne i bakken. Strekk ut ved å føre hælen mot bakken. Kjenn at du bruker lårmusklene og setemusklene når du strekker ut. 
  7. Støtt deg til en stol, inntil en vegg eller lignende. Før det opererte beinet ut til siden og før det kontrollert ned igjen. Det kan være greitt å ikke ha sko på opererte bein når du gjør denne øvelsen. 
  8. Støtt deg med begge hendene på en stolrygg eller lignende. Stå med føttene i skulderbreddes avstand. Bøy i hofter og knær med lik tyngde på begge bein. Reis deg opp igjen når du har nådd posisjonen på figuren. 
  9. Trappegang opp med krykker: Opp med det friske beinet først, deretter operert bein og krykker. 
  10. Trappegang ned med krykker: Sett krykkene ned ett trinn, deretter følger operert bein. Det friske beinet til slutt. Krykkene følger alltid det opererte beinet. 


Vær oppmerksom

Tegn til infeksjon er vedvarende siving fra såret, du utvikler feber, økende smerter, væsking fra operasjonssåret eller rødhet rundt operasjonssåret. Ta kontakt med avdelingen umiddelbart om du mistenker infeksjon.

Nyheter