- AkneAkne (kviser) er en vanlig hudsykdom, særlig i ungdomsår. Lett til moderat akne behandles av fastlege, først og fremst med lokale midler som påsmøres huden direkte, evt. med tablettkurer (antibiotika). Dette gjelder de fleste pasientene med akne.
- Akutt SarkidoseLöfgrens syndrom er en form for Sarkoidose, en systemsykdom av ukjent årsak. Du får ofte utslett og leddplager når du rammes av av Löfgrens syndrom.
- Allergi - EpikutantestVed epikutantest, også kalt lappetest, legger vi testmateriale i små kammer direkte på huden, vanligvis på ryggen. Testen brukes ved mistanke om allergi mot stoffer som kommer i kontakt med huden. Testmaterialet skal ligge på i 48 timer. Testen leses av etter 72 timer, i noen tilfelle også etter 5-7 dager
- Allergi - FotoepikutantestFotoepikutantest gjennomføres for å påvise en eventuell fotoallergisk reaksjon. En fotoallergisk reaksjon skjer når for eksempel et stoff i et hudpleieprodukt sammen med sollys skaper allergi i huden. Tilstanden er sjelden, men kan utløses for eksempel av noen betennelsesdempende medisiner som NSAID eller solfiltre.
- Allergi hos barn og ungeDet finnes mange typer allergi som innebærer at kroppens immunforsvar reagerer på naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer. Når du kommer til vår avdeling vil du først få en grundig utredning omkring hvilken slags allergiske plager du har. Etter at dette er kartlagt kan vi starte behandlingen for å redusere, eller dersom mulig, fjerne plagene.
- Allergisk kontakteksemKontakteksem kan oppstå ved fysisk eller kjemisk skade på huden og ved allergi.
- Allergiutredning hos hudspesialist, voksne
- Allergivaksinering av barn og ungeAllergivaksinering blir og kalt hyposensibilisering eller spesifikk immunterapi. Dette er aktuelt ved kraftig allergi, særlig mot pollen og bie- og vepsegift, men unntaksvis også mot dyrehår eller husstøvmidd.
- Anafylaktisk sjokkAlvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi) er en akutt innsettende og potensielt livstruende reaksjon som krever akutt behandling. Allergisk (anafylaktisk) sjokk er den kraftigste formen for allergisk reaksjon.
- Ankelartrodese/subtalartrodeseSykdommer som har ødelagt store deler av ankelleddet eller subtalarleddet (under ankelleddet) behandles oftest med artrodeser (avstivning). Resterende brusk fjernes og det ødelagte leddet blir stivet av. Oftest er dette leddet nærmest stivt allerede slik at man mister lite bevegelse. Målet med operasjonen er å fjerne smerten fra leddet. Det skjer ved selve artrodesen, det vil si at leddet gror sammen og blir borte. Det blir ofte brukt skruer for å få det til å gro sammen, eventuelt supplert med en plate.
- Ankelslitasje, avstiving av ankelleddVed utslitt ankelledd (artrose) og sterke smerter kan operasjon med avstivning av ankelleddet gi lindring av smertene. Årsaken til slitasje i ankelleddet kan være tidligere ankelbrudd, båndskader eller leddgikt. 8 av 10 pasienter angir at de blir smertefri etter utført ankelavstivning.
- AntifosfolipidsyndromAntifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev.
- Artrodese stortåVed artrodese stortå stiver vi av stortåens grunnledd.
- ArtroseArtrose (tidligere kalt slitasjegikt) er en leddsykdom som påvirker alle strukturene i leddet, som brusk, bein, leddhinne, leddbånd og muskulatur. Sykdommen kan ramme alle ledd, men forekommer oftest i hender, hofter, knær og føtter. Mange har artrose i flere ledd, da kalles det polyartrose eller generalisert artrose.
- Atopisk eksemAtopisk eksem er den vanligste eksemformen hos barn og kan ramme opp til 20 prosent av barn i førskolealder. De fleste får symptomer på hudsykdommen før fylte to år, mange får plager allerede i spedbarnsalder. Mange blir kvitt plagene før de blir voksne. Hos enkelte blusser sykdommen opp igjen i tenårene. Enkelte vil ha eksemplager livet ut. Personer som har hatt atopisk eksem som barn er spesielt utsatte for å få håndeksem som voksne.
- Bakteriell vaginoseDe vanligste symptomene på bakteriell vaginose er rikelig, tyntflytende utflod med vond lukt. Lukten er ofte verre like etter samleie og under menstruasjonen. Svie kan forekomme, men er mindre vanlig.
- Bekhtrev og andre spondyloartritterSpondyloartritt er en gruppe kroniske leddsykdommer kjennetegnet av betennelse i ledd i ryggsøylen eller bekkenet, ileosakralledd, og/eller betennelse i ledd i armer og ben. I tillegg til leddbetennelse kan det forekomme betennelser i senefester og i øyets regnbuehinne, iridosyklitt.
- Benskjørhet (osteoporose)Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
- BindevevssykdommerBindevevssykdommer er en gruppe kroniske revmatiske sykdommer som kan gi betennelse i flere av kroppens organer. Systemisk lupus erythematosus (SLE), Sjøgrens syndrom, Systemisk sklerose og blandet bindevevssykdom (mixed connective tissue disease - MCTD) er alle eksempler på bindevevssykdommer.
- Biologisk behandling ved revmatisk sykdomBiologiske legemidler er en klasse medikamenter som er spesialdesignet for å hemme spesifikke trinn i betennelsesprosessen. Legemidlene kalles "biologiske" fordi slike legemidler er fremstilt fra biologisk materiale, til forskjell fra legemidler som er syntetisk framstilt.
- BlodprøveVed blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
- BlodtappingBlodtapping gjennomføres når du har for mye røde blodlegemer (for høy blodprosent) eller for mye jern i blodet (hemokromatose, hemosiderose og porfyri).
- BlodtrykksmålingBlodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.
- Brukertest på hud (ved allergi)Undersøkelsen benyttes der det er mistanke om kontaktallergi mot produkter som kosmetikk, kremer og legemidler til bruk på huden. Brukertest kan bare utføres med produkter som er ment å brukes på hud over tid. Hvis det testes produkter som ikke er ment å ligge på huden over tid kan det oppstå hudirritasjon og eventuelt etseskade.
- CO2 laserbehandlingCO2-laserbehandling blir brukt i behandlingen av ulike hudlidelser. Særlig til behandling av hidrosadenitt (svettekjertelbetennelse), ulike utvekster i huden og enkelte karforandringer (venous lakes).
- DD-behandlingBehandlingen blir gitt til personer med hudsykdom (som håndeksem, nevrodermatitt, psoriasis og pustulosis palmoplantaris), hvor en ønsker en økt effekt av kortison. Duoderm øker effekten av Dermovat samtidig som den beskytter huden mot irritasjon.
- Droppfinger / malletfingerDroppfinger/ malletfinger er en vanlig skade som rammer fingerens ytterste ledd. Skaden oppstår ved at senen, som strekker det ytterste leddet og er festet på det ytterste benet, ryker eller løsner.
- Dupuytrens kontraktur - operasjonVed Dupuytrens kontraktur blir bindevevshinnen i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte «vikingfinger». Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig.
- Dupuytrens kontraktur, nåletomiVed Dupuytrens kontraktur blir bindevevsflaten i håndflaten tykkere og lager harde knuter og strenger under huden. Tilstanden er mest vanlig i Norden og kalles ofte "vikingfinger". Årsaken er ukjent, men det er ofte arvelig. Vi behandler det med nåletomi.
- Ergoterapeutisk funksjonsvurderingMed en ergoterapeutisk funksjonsvurdering kartlegger vi hvordan du utfører dine hverdagsaktiviteter i hjem, skole, arbeid og fritid. Funn fra funksjonskartleggingen kan brukes i planlegging av hensiktsmessige tiltak for deg i din hverdag.
- FibromyalgiFibromyalgi er en tilstand karakterisert av langvarige utbredte smerter i muskler og skjelett, samt en følelse av utmattethet uten at man finner tegn til betennelse ved klinisk undersøkelse og blodprøver.
- FlatlusbehandlingFlatlus (Pthirus pubis) er en seksuelt overførbar infeksjon. Flatlus kan feste seg til alle slags kroppshår, kjønnshår, skjegg, øyevipper og øyenbryn.
- Fotodynamisk behandlingFotodynamisk behandling er en behandlingsmetode for visse former for hudkreft og solskadet hud. Behandlingen er enkel å utføre og gir som regel et godt kosmetisk resultat.
- Fotoepikutantest (ved allergi)Fotoepikutantest gjennomføres for å påvise en eventuell fotoallergisk reaksjon. En fotoallergisk reaksjon skjer når for eksempel et stoff i et hudpleieprodukt sammen med sollys skaper allergi i huden. Tilstanden er sjelden, men kan utløses for eksempel av noen betennelsesdempende medisiner som NSAID eller solfiltre.
- Frossen skulderVed frossen skulder (frozen shoulder) oppstår en betennelse i leddhinnen/kapselen i skulderen. Leddhinnen/kapselen blir fortykket og dette gir trange forhold i skulderleddet. Tilstanden kan oppstå uten kjent årsak, etter skade eller operasjon.
- Frysebehandling av hudFrysebehandling eller kryobehandling benyttes til behandling av hudsykdommer som vorter, pigmentflekker, enkelte former for hudkreft og forstadier til hudkreft.
- Frysebehandling av kjønnsvorter (kondylomer)Frysebehandling, også kalt kryobehandling eller kryokirurgi, er mye brukt for behandling av kjønnsvorter (kondylomer). Både kjønnsvorter og en del andre vorter og hudforandringer kan ofte behandles med godt resultat.
- Fuktighetsbevarende behandling av hudMange hudsykdommer fører til tørr hud. Hos eldre mennesker ses en økende uttørring av huden. Det er derfor viktig med tilførsel av fuktighet for å forebygge kløe. Tilførsel av fuktighet via kremer skader ikke hudens egen evne til å produsere fuktighet. Tørr hud klør, og må forebygges og behandles.
- FødselsmerkeFødselsmerker er en fellesbetegnelse for forandringer i huden som er tilstede ved fødselen eller oppstår i løpet av de første levemånedene. I de aller fleste tilfeller er forandringene helt godartede.
- FøflekkfjerningFøflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. De fleste føflekker er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.
- FøflekkkreftMalignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.
- Ganglion, fotGanglion er en væskefylt hevelse med hinne rundt som du kan få i føttene og anklene. Ganglion er ufarlig og forsvinner ofte av seg selv. I sjeldne tilfeller trykker ganglionet mot nervene som ligger rundt, eller er uttrykk og symptom på annen sykdom, som slitasjegikt i ledd eller kronisk betennelse i sene og seneskjede.
- Ganglion, håndGanglion er en til tider øm og væskefylt kul som går ut fra et ledd eller en seneskjede i hånden. De er alltid ufarlige og forsvinner ofte av seg selv. Ganglion sitter ofte på håndryggen, men forekommer også på innsiden av håndleddet og på fingrene. Det er en forholdsvis vanlig tilstand i aldersgruppen 15-50 år, noe oftere hos kvinner.
- Godartede svulster i hudDet er vanlig å ha godartede svulster i hud. Disse trenger vanligvis ingen behandling. Dersom det er tvil om utveksten kan inneholde celleforandringer eller hudkreft kan det imidlertid være aktuelt å ta prøve fra svulsten, eller fjerne den.
- GonorébehandlingGonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes gonokokk-bakterien. Gonoré kan overføres ved all seksuell aktivitet, og er svært smittsomt.
- Granulomatose med polyangiittGranulomatose med polyangiitt er en sjelden sykdom som skyldes betennelse i små blodkar. Sykdommen ble tidligere kalt Wegeners Granulomatose . Granulomatose med polyangiitt er en såkalt autoimmun sykdom, det vil si at kroppens immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev.
- Hallux Rigidus (stiv stortå), cheilectomi og artrodeseHallux rigidus (stiv stortå) skyldes vanligvis artrose (slitasje) og beinpåleiringer i stortåens grunnledd. Pasienter som blir operert for dette har redusert bevegelighet og smerter. Hensikten med operasjonen er å fjerne forkalkninger langs kanten på leddet (cheilectomi) eller stive av stortåens grunnledd (artrodese).
- Hallux valgusHallux valgus kalles ofte også skjev stortå. Stortåen legger seg utover (vinklet i retning lilletå) og kan ligge over tå nummer to. Tilstanden er svært vanlig og operativ behandling er oftest ikke nødvendig.
- HammertåHammertå eller bøyd tå, er en fotlidelse der en tå inntar en skjev stilling ved at det innerste leddet er bøyd oppover og det ytterste nedover. Dermed blir det trykk over det midterste leddet. Det er en ufarlig tilstand som kan gi plager i form av trykk mot sko.
- Herpesbehandling (genital)Herpes er en virusinfeksjon og finnes i ulike typer. De vanligste er herpes labialis (leppeherpes eller forkjølelsessår) og herpes genitalis (underlivet) også kalt kjønnsherpes. Mellom 20 og 30 % av den voksne befolkning har genital herpes.
- HIVHIV er en kronisk virusinfeksjon som angriper en spesiell type hvite blodlegemer (CD4‐celler). CD4‐cellene infiseres og dør, og dette fører etter hvert til dårligere immunforsvar. Dårligere immunforsvar vil si at kroppen har dårligere forsvar mot ulike sykdommer. Ut i fra det vi vet i dag, kommer den som er smittet med hiv til å bære på viruset resten av livet.
- HIV-forebyggende behandling, PrEP (preeksponeringsprofylakse)Personer med høy risiko for hivsmitte kan få tilbud om forebyggende PrEP-behandling. I Norge er de fleste som mottar PrEP menn og transmenn som har sex med menn (msm), men behandlingen kan være aktuell for alle med økt risiko for hivsmitte.
- Hofteartrose (Coxartrose)Artrose i hoften er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i hoften. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi.
- HofteproteseoperasjonEn hofteproteseoperasjon kan være aktuelt ved artrose i hoften, hoftebrudd, medfødte skader eller andre forandringer i hofta. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese. En velger å sette inn en hofteprotese etter at annen ikke-operativ behandling er forsøkt og ikke har hatt tilstrekkelig effekt.
- Hofteproteseoperasjon, revisjonEn revisjonsoperasjon innebærer at man skifter eller fjerner deler av eller hele hofteprotesen. Dette kan være nødvendig ved ulike problemer med protesen, for eksempel at protesen har løsnet fra beinet, slitasje av protesematerialene, infeksjon eller hvis protesen går ut av ledd.
- HudbiopsiVed hudbiopsi tas en liten vevsprøve fra huden. Prøven sendes til nærmeste patologilaboratorium for mikroskopisk undersøkelse.
- HudkreftHudkreft er en samlebetegnelse og omfatter flere undergrupper. Denne informasjonen omtaler de vanligste formene for hudkreft; Basalcellekreft og plateepitelkreft. Føflekkreft er også en type hudkreft, men omtales separat.
- HudsvulstoperasjonI forbindelse med undersøkelse og behandling på sykehuset kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning eller prøvetaking av svulster eller utslett. Det skjer ved en liten operasjon der et hudområde blir fjernet. Fjerning av mindre hudforandringer går raskt, og påvirker vanligvis ikke evne til å bevege seg vanlig eller kjøre bil etterpå.
- Hudsykdommer - utredningFastlege eller annen lege kan henvise deg til hudavdelingen for utredning av allergi eller hudsykdom. Når du møter til timen vil lege gå gjennom sykehistorien, din familiehistorikk innen allergi eller hudsykdom og annen medisinsk informasjon i tillegg til henvisningen.
- Immundempende behandling ved autoimmun sykdomSystemisk vaskulitt er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar angriper egne celler. Systemisk vaskulitt behandles med immundempende behandling, ofte infusjoner.
- Infeksjon i hofteproteseHvert år får vel 10 000 nordmenn en hofteprotese på grunn av et slitt eller ødelagt hofteledd eller på grunn av hoftebrudd. Opptil to prosent av de som får innsatt en hofteprotese rammes av infeksjon etter proteseoperasjonen. De mest utsatte er de med svekket immunforsvar, eldre personer med mange tilleggssykdommer, og de med stor under- eller overvekt.
- Infliximab-behandlingInfliximab er biologisk medisin som blokkerer proteinet TNF-alfa og motvirker dermed betennelsesprossen i kroppen. Medikamentet blir blant annet brukt mot psoriasis, psoriasisartritt, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, ankyloserende spondylitt og revmatoid artritt. Effekten kan komme relativt raskt, ofte i løpet av 2-4 uker.
- Inngrodd tåneglInngrodd tånegl rammer ofte neglen på stortåen og kan føre til en lokal smertefull hevelse, ofte med infeksjon.
- Iontoferese - behandling ved overdreven svette (Iontoferese)Behandlingen gis til pasienter med overdreven svetting på hender og føtter. Iontoforese innebærer bruk av svak elektrisk strøm som vi tilfører huden på hender og/eller føtter i vannfylte kar. Du kan ikke få iontoforese ved graviditet, hvis du har epilepsi, eller om du har innlagt pacemaker eller protese av metall.
- KaliumpermanganatbadKaliumpermanganat (KMnO4) blir brukt i behandling av væskende og kløende hudsykdommer og ved væskende, infiserte sår. Kaliumpermanganat (KP) virker desinfiserende, kløestillende og tørker ut væskende sår.
- KapillaroskopiKapillaroskopi er en metode for å undersøke de minste blodårene i neglesengene (kapillarer). Til dette bruker vi et mikroskop, et såkalt videokapillaroskop. Bildene blir vist på en skjerm og overført til en datamaskin slik at vi kan lagre dem for senere sammenligning.
- KarpaltunnelsyndromKarpaltunnelsyndrom gir nummenhet eller bortdovning (parestesier) i hånd og fingre, ofte sammen med smerter og redusert kraft. Det kommer av at medianusnerven, som går sammen med bøyesenene til fingrene i en felles tunnel, kommer i klem.
- Kirurgiske inngrep i hudenI forbindelse med undersøkelse og behandling kan det være aktuelt med kirurgisk fjerning eller prøvetaking for å avklare diagnosen og behandle tilstanden. Det skjer ved en liten operasjon der et hudområde blir fjernet. Fjerning gjøres i lokalbedøvelse.
- Kirurgiske inngrep i hånden - øvelserHånden består av mange små knokler med flere små ledd og leddbånd i mellom. I tillegg finnes det flere sener, små muskler, nerver og blodårer i hånden man kan få skader i, og kan trenge behandling for. Målet med operasjonen er avhengig av tilstanden du opereres for. Det kan være gjenoppretting av håndens strukturer, spalting av leddbånd eller seneskjeder, fjerning av knokler eller avstivning av ledd.
- KjønnsvorterKjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.
- Kjønnsvorter - medikamentell behandlingKjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. Medikamentell behandling hjemme er den vanligste behandlingsformen.
- KlamydiabehandlingKlamydia forårsakes av Chlamydia trachomatis, den vanligste seksuelt overførte bakterien i Norge. Bakterien smitter ved direkte slimhinnekontakt og kan føre til betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- KneartroseArtrose i kneet er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i kneet. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi.
- Kneartrose - ikke-kirurgisk behandlingArtrose i kneet er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i kneet. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi. Denne teksten omhandler ikke-kirugisk behandling.
- Kneprotese, revisjonFørste gang man setter inn en kneprotese, kalles det en primær kneprotese. Kneprotese er aktuelt for personer med slitasje og skader i kne. Målet med kneproteseoperasjon er å lindre smerter og forbedre funksjonen i kneet. 90 prosent av kneproteser holder i minst 10 år. Dersom en kneprotese ikke lenger fungerer tilfredsstillende, kan det være aktuelt å skifte protesen. Dette kan gjøres ved å bytte ut hele protesen eller deler av den. En slik protesebytteoperasjon, også kalt revisjonsoperasjon, er naturlig nok mer omfattende enn den første (primære) proteseoperasjonen.
- KneproteseoperasjonEn kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.
- Kneproteseoperasjoner - øvelserDet er viktig å komme i gang med aktivitet tidligst mulig etter operasjonen for å forebygge komplikasjoner og få god bevegelighet i leddet. Det er ingen restriksjoner når du har fått protese i kneleddet, men det er viktig med en god balanse mellom aktivitet og hvile, slik at du i størst mulig grad forebygger hevelse.
- Kombinert lystest og fotoepikutantest (ved allergi)Fotoepikutantest kan påvise en eventuell fotoallergisk reaksjon. En fotoallergisk reaksjon skjer når for eksempel et stoff i et hudpleieprodukt sammen med sollys skaper allergi i huden. En lystest kan påvise en hudreaksjon på lys fra solen. Vi belyser områder av huden med langbølget ultrafiolett lys (UVA) og kortbølget ultrafiolett lys (UVB). Testen kan påvise eller avkrefte om din aktuelle hudreaksjon er forårsaket av sollys alene eller i kombinasjon med andre stoffer du kan være allergisk mot (allergener).
- Kortisonbehandling intravenøstKortison virker betennelsesdempende og brukes blant annet for å dempe høy sykdomsaktivitet ved revmatiske sykdommer.
- Kortisonbehandling med tabletterPrednisolon er et av de mest effektive betennelsesdempende midler vi kjenner, og har god effekt på revmatiske betennelsessykdommer. Dessverre påvirker den ikke selve årsaken til sykdommen og mange trenger andre medisiner i tillegg.
- Kortisonbehandling på hudKortikosteroidene har en betennelsesdempende virkning og hemmer celledelingen. Samtidig virker de på blodkarene ytterst i huden slik at de trekker seg sammen. Utslettet blir dermed mindre rødt og hissig.
- Kreft i kjønnslepperKreft i kjønnslepper er en sjelden sykdom. Årlig rammes ca 40 kvinner i Norge. Det dreier seg om flere ulike typer, undergrupper og utviklingsstadier. Samme sykdom arter seg forskjellig fra pasient til pasient, og krever et individuelt behandlingsopplegg.
- Kroniske inflammatoriske leddsykdommerInflammatoriske (betennelsesaktige) rygg- og leddsykdommer er en samlebetegnelse på tilstander karakterisert ved ikke-infeksiøs betennelse i ett eller flere av kroppens ledd og/eller ryggsøyle. Dette er autoimmune systemiske sykdommer som blant annet kan medføre hevelse og smerter i leddene og på sikt skade leddbrusk og bensubstans. Sykdomsutvikling kan også medføre at andre organer, som øyne, lunge, tarm eller hud, blir påvirket.
- Kurettage (skraping)Curettage betyr skraping og er en metode som brukes til å fjerne svulster i hud. Metoden kombineres ofte med brenning av sårflaten (elektrokoagulasjon).
- Lapp-plastikEn lapplastikk innebærer at hud og vev flyttes fra et område til et annet for å dekke en sårdefekt etter traume, infeksjon eller kreftkirurgi. Lapp-plastikk brukes ofte med blottlagte strukturer som ben, sener eller organer da de ikke kan dekkes direkte med et hudtransplantat. Lapper benyttes også i utstrakt grad innen brystrekonstruksjon.
- LeddgiktLeddgikt, eller revmatoid artritt, er en kronisk leddsykdom preget av hovne ledd, leddsmerter og stivhet. Det er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar går til angrep på egne celler og lager betennelse (inflammasjon) i leddhinnene.
- LeddproteseoperasjonHvert år blir det operert ca. 9200 hofteproteser og ca. 5400 kneproteser i Norge. Antall hofteopererte har hatt en gradvis økning de siste årene, og kneproteseoperasjonene har økt ytterligere. Slitasjegikt eller artrose er den hyppigste årsaken til en proteseoperasjon.
- Leddpunksjon (Leddtapping)Ved revmatologiske sykdommer kan det oppstå hevelse i ledd på grunn av betennelse/sykdomsaktivitet. Årsak til hevelsen er som regel økt mengde leddvæske. Vi kan tappe leddvæske og sette en sprøyte med kortison for å behandle betente og hovne ledd.
- Leddundersøkelse - ømme og hovne leddHovne og ømme ledd kan være symptom på revmatisk sykdom. Vi undersøker leddene dine med hensyn på ømhet, hevelse og smerte.
- Lichen sclerosus behandlingLichen sclerosus (LS) er en kronisk hudsykdom som kan gi plager særlig i underlivet (genitalområdet) hos både kvinner og menn. Sykdommen er vanligere hos kvinner enn hos menn. Barn kan også få sykdommen.
- Lymfogranuloma venereum (behandling)Venerisk lymfogranulom (LGV) er en seksuelt overførbar infeksjon (soi). Den forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis (undertype L1‐L3), og er en annen type enn den som gir vanlig klamydiainfeksjon. Bakterien kan føre til betennelse i endetarm eller i genitalområdet.
- LysbehandlingMedisinsk lysbehandling bruker vi ved en rekke hudlidelser. Det er lidelsens art og alvorlighet som avgjør hvilken type ultrafiolett (UV) lys som gis. Dosene er avhengige av hudtypen og hvilken hudlidelse som skal behandles. Behandlingen virker betennelsesdempende, gir fortykkelse av overhuden og økt pigmentering.
- Lystest (ved allergi)Ved utredning av lysfølsomhet kan lystesting være en hjelp når diagnosen skal stilles.
- Mastocytose i hud (kutan mastocytose)Kutan mastocytose er en samlebetegnelse på tilstander som kjennetegnes av et økt antall mastceller (en type hvite blodceller) i huden. Det finnes ingen behandling som helbreder kutan mastocytose, men det finnes mye som kan dempe og forebygge plagene. Det er mest vanlig at symptomene forsvinner helt eller blir bedre i løpet av tenårene.
- MolluskbehandlingMollusker er en smittsom men ufarlig hudinfeksjon, hvor 2- 5 millimeter store utvekster vokser fram i hudens ytterste lag (hornlaget). Infeksjonen skyldes Molluscum Contagiosum Virus (MCV) som er i Poxvirus-familien. Det tar vanligvis fra to til åtte uker fra man blir smittet til molluskene dukker opp.
- Mortons nevromMortons nevrom er en nerveknute som ligger i forfoten. Nerveknuten finnes vanligvis mellom tåballene til 3. og 4. tå. Nerveknuten kan gi opphav til smerter og ubehag i forfot. Plagene lindres ofte ved tilpasning av skotøy. Et annet navn på samme tilstand er Mortons metatarsalgi.
- Motiverende intervju (MI)Motiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker knyttet til egen atferdsendring.
- MRVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MR av bekkenetVed MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.
- MuskelbiopsiEn muskelbiopsi er et inngrep der vi tar en vevsprøve fra en muskel og gjør en mikroskopisk undersøkelse av prøven for å lete etter sykdom. En spesialist i nevrologi avgjør hvilken muskel vevsprøven skal tas fra. Musklene som egner seg best er der du har svekkelse av muskelkraft og der hevelse vises på bildediagnostikk (MR). De vanligste stedene på kroppen å ta biopsi er muskler på yttersiden av lårene, skuldrene og overarmene.
- MykoplasmabehandlingMykoplasma-infeksjon er en seksuelt overførbar infeksjon som forårsakes av bakterien Mycoplasma genitalium. Bakterien gir oftest lite plager, men kan gi betennelse i slimhinner i kjønnsorgan, urinrør og endetarm.
- Måling av tåreproduksjon (Schirmers test)Måling av tåreproduksjonen (Schirmers test) gjøres på pasienter som er under utredning for revmatisk sykdom. Undersøkelsen gjøres poliklinisk eller i forbindelse med innleggelse.
- NeglelidelserNeglene er en spesialisert del av huden og kan bli utsatt for flere av de samme sykdommene som huden ellers.
- Nerve i klem ved albuen, operasjonDet finnes tre større nerver i området rundt albuen (radialis-, medianus- og ulnaris-nerven). Når en eller flere av disse nervene kommer i klem kan det gi ulike typer plager, som nummenhet, stikkende smerter og/eller muskelsvakhet i deler av hånden/armen.
- OperasjonssårInformasjon om hvordan du kan stelle operasjonssåret når du kommer hjem fra sykehuset.
- Overdreven svette (behandling)Behandlingen gis til pasienter med overdreven svetting på hender og føtter. Iontoforese innebærer bruk av svak elektrisk strøm som vi tilfører huden på hender og/eller føtter i vannfylte kar. Du kan ikke få iontoforese ved graviditet, hvis du har epilepsi, eller om du har innlagt pacemaker eller protese av metall.
- Polymyalgia revmatika og temporalisarterittPolymyalgia revmatika (PMR) og kjempecellearteritt (KCA) er to revmatiske sykdommer som ligner hverandre og som kan være tilstede samtidig. Polymyalgia revmatika er preget av muskelsmerte i skuldre og bekkenområdet, mens kjempecellearteritt (KCA) er en betennelse i blodårer i tinningen som kan gi smerter i hode og tinning. Kjempecellearteritt kan også forekomme i andre blodkar i kroppen.
- Preoperativ dagPreoperativ dag er en forberedende dag for deg som skal inn til større ortopediske operasjoner, for eksempel utskiftning av skulder, hofte eller kne.
- Prikktest (ved allergi)Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.
- PsoriasisartrittPsoriasisartritt (PsA) er en form for leddgikt som kan oppstå hos personer med hudsykdommen psoriasis. PsA tilhører gruppen av revmatiske betennelsessykdommer som blir kalt spondyloartritter.
- PUVA-behandlingPUVA er en behandlingsform der huden bestråles med langbølget ultraviolett lys (som også finnes i vanlige solstråler). Behandlingen virker kløstillende og betennelsesdempende ved psoriasis og andre mer sjeldne hudlidelser.
- Raynauds fenomenRaynauds fenomen er en tilstand der blodårer, særlig i fingre og tær, trekker seg unormalt kraftig sammen i kulde eller ved stress. Raynauds fenomen blir på folkemunne kalt «likfingre» da huden blir helt likblek under anfall.
- Reaktiv artrittReaktiv artritt er en leddbetennelse (artritt) hvor leddene blir smertefulle og hovne etter en infeksjonsepisode. Vanligvis har infeksjonen vært i tarmen, kjønnsorganene eller urinveiene.
- Rehabilitering - revmatologiske sykdommerKompleks revmatologisk rehabilitering på individuelt nivå er et tilbud som har som målsetting å redusere sykdommens påvirkning, å forbedre pasientens bevegelighet, styrke og utholdenhet. Slik kan behandlingen bidra til aktiv livsutfoldelse.
- Revmatologisk utredningRevmatologi er en medisinsk spesialitet som omfatter en stor gruppe av sykdommer som vanligvis rammer bevegelsesapparatet, og som fremkaller smerte og tap av bevegelse og funksjon.
- Røntgen av LungeneRøntgen thorax er røntgenbilde av lungene, hjertet, ribbein, hovedpulsåren og midtre del av brystet (mediastinum).
- Røntgen av skjelettet på Haugesund SjukehusRøntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.
- Sjenerende hårvekst (Laserbehandling)Vi utfører behandling med laser av uønsket hårvekst for å redusere sjenerende hårvekst.
- Sjøgrens syndromSjøgrens syndrom er en kronisk revmatisk sykdom dominert av autoimmun betennelse i tåre- og spyttkjertler som gir redusert kjertelfunksjon og dermed tørre øyne og munn.
- Skabb (behandling)Skabb er en midd som legger egg og lager små ganger i det øverste hudlaget. Tilstanden er ufarlig, men gir et hudutslett som klør kraftig. Skabb forsvinner ikke av seg selv, og skal alltid behandles med krem eller en kombinasjon av krem og tabletter.
- SkjellfjerningPsoriasis er en hudlidelse som kan gi tykk skjelldannelse (flass) på den syke huden. For at annen behandling skal virke, må skjellene fjernes.
- SkulderlidelserDet er mange ulike årsaker til skuldersmerter. De vanligste diagnosene er inneklemming eller andre problemer med skuldersenene, frossen skulder eller muskelsmerter. Det finnes flere behandlingsmuligheter, som for eksempel fysioterapi, egentrening, legemidler og noen ganger operasjon.
- SkulderproteseoperasjonInnsetting av skulderprotese kan være aktuelt dersom leddflaten er nedslitt og gir mye smerter, ved store seneavrivninger eller ved kompliserte brudd i skulderen. Vi bruker forskjellige typer skulderproteser, avhengig av problemstillingen.
- Solskadet hudDagslys-PDT (fotodynamisk behandling) er en ikke-kirurgisk behandling av solskadet hud. Målet med behandlingen er å ødelegge solskadete hudceller.
- Soppinfeksjonsbehandling (genital)Soppinfeksjon (candidainfeksjon) i underlivet skyldes en gjærsopp, vanligvis Candida albicans. Det er en meget vanlig infeksjon hos kvinner, og ikke fullt så vanlig hos menn. Soppsporer (soppfrø) finnes naturlig forekommende i magetarmsystemet og i skjeden uten å gi plager. I noen tilfeller kan imidlertid soppen øke i mengde og føre til symptomgivende plager. Dette skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp i underlivet.
- SpyttkjertelbiopsiSpyttkjertelbiopsi blir av og til utført ved nedsatt spyttproduksjon og det er sterk mistanke om underliggende sykdom i spyttkjertler.
- Spyttproduksjonsmåling, ustimulertFlere revmatiske sykdommer kan gi nedsatt spyttproduksjon. Som et ledd i en større utredning kan det derfor være nødvendig å måle spyttproduksjonen din. Undersøkelsen er enkel og smertefri og tar ca. 15-30 minutter.
- Svangerskap og revmatisk sykdomDe revmatiske sykdommene arter seg forskjellig i et svangerskap. Sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet. Kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom skal ha ekstra oppfølging i, og etter svangerskapet. Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene, og vi skiller derfor mellom oppfølging av pasienter med antatt lav risiko og pasienter med antatt høyere risiko.
- SvettekjertelbetennelseSvettekjertelbetennelse, også kalt hidradenitis suppurativa eller hidrosadenitt, er en kronisk betennelse i hårsekker. Den forekommer oftest i lyske og i armhuler. Betennelsen kan også forekomme rundt kjønnsorganer og endetarmsåpning.
- SyfilisSyfilis er en seksuelt overførbar infeksjon, men smitte fra mor til barn under svangerskap er også mulig. Blodsmitte ved blodoverføring eller ved forurenset utstyr/stoffmisbruk kan forekomme.
- Systemisk lupus erytematosus (SLE)SLE er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar er overaktivt og danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen, slik som ledd, hud, nyrer, lunger og nervesystem.
- Systemisk sklerose (sklerodermi)Systemisk sklerose er en autoimmun sykdom som angriper kroppens bindevev og små blodårer. Årsaken er ukjent. Når man har fått sykdommen varer den livet ut.
- Sårbehandling med undertrykk - ved sår på armer og benUndertrykksbehandling er avansert sårbehandling hvor vi påfører sårflaten vakuum. Det brukes flere betegnelser om undertrykksbehandling av sår. I Norge brukes ofte betegnelsen «VAC». «VAC» betyr Vacuum Assisted Closure. Internasjonalt er «NPWT» en vanlig betegnelse. «NPWT» betyr Negative Pressure Wound Therapy.
- Tennis og golfalbueTennis- eller golfalbue kan du få på grunn av gjentatte, ensformige bevegelser, gjerne over flere år. Smertene kommer ofte snikende over tid. For de fleste vil behandlingen være veiledning i trening og tøyninger hos fysioterapeut.
- TommelrotslitasjeTommelartrose er en sykdom der brusken i leddet hvor tommelen møter håndleddet blir tynnere. Det kan gi smerte ved bevegelse i tommelen og nedsatt kraft i tommel- og pekefingergrepet. Artrose i tommelens rotledd er den nest hyppigste formen for slitasjegikt i hånden.
- Trichomonas vaginalisTrikomonas er en seksuelt overførbar infeksjon, forårsaket av en encellet mikroorganisme (flagellat) som kalles Trichomonas vaginalis (TV). Infeksjonen sees relativt sjelden i Norge, men er en vanlig årsak til kjønnssykdom på verdensbasis.
- TriggerfingerTriggerfinger er en betennelse (irritasjon) rundt en eller flere av fingerens bøyesener som gjør at det blir for trangt inni senekanalen. Betennelsen kan gjøre at fingeren låser seg i bøyd stilling, at det «knepper» når fingeren bøyes og strekkes, og at det oppstår smerter i fingeren eller i håndflaten ved fingeren. Triggerfinger behandles med kortison eller en enkel operasjon.
- TrykksårTrykksår er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.
- UltralydUltralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.
- UrinprøveEn urinprøve kan gi nyttig informasjon om en rekke forskjellige tilstander. For at prøven skal gi et best mulig bilde av en eventuell sykdom, må den være så nøyaktig og ren som mulig.
- UrinsyregiktUrinsyregikt er en sykdom som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddvæske med påfølgende leddbetennelse. Urinsyregikt i grunnleddet i stortåen er kalt «podagra» eller kaptein Voms sykdom.
- VaskulitterBetennelse i blodåreveggen kalles vaskulitt. Vaskulitter er alvorlige sykdommer som utredes, diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten. Det finnes mindre alvorlige vaskulitter som nesten bare affiserer hud, mens alvorlige vaskulitter rammer indre organer i tillegg til huden. Symptomer og funn vil være forskjellige og avhenger av hvilke deler av kroppen som er rammet.
- Vaskulitter i hudBetennelse i blodåreveggen kalles vaskulitt. Vaskulitter er alvorlige sykdommer som utredes, diagnostiseres og behandles i spesialisthelsetjenesten. Det finnes mindre alvorlige vaskulitter som nesten bare affiserer hud, mens alvorlige vaskulitter rammer indre organer i tillegg til huden. Symptomer og funn vil være forskjellige og avhenger av hvilke deler av kroppen som er rammet.
- Vevsprøve (biopsi)Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.
- Videokonsultasjon med behandler via join.nhn.noDet er nå mulig å møte behandleren din via videokonsultasjon i stedet for fysisk oppmøte.
- VåtbandasjebehandlingVåtbandasje kan brukes ved eksem og kløe. Behandlingen er mest vanlig på barn, men kan også brukes på voksne.
- Øvelser etter hofteproteseoperasjon - bakre tilgangDen første tiden etter operasjonen må du være forsiktig med noen bevegelser i hofteleddet.