På denne siden kan du lese historien om hvordan Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus ble til i perioden 1947 til åpningen 10 år senere. Tekst og bilder er hentet fra sykehusets første årsberetning, skrevet av daværende styreformann Lilly Meling.
Norges første spesialsykehus for revmatiske pasienter ble reist i Oslo av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1938, nemlig Oslo Sanitetsforenings Sykehus. Det viste seg snart at dette sykehus med dets 150 senger ikke kunne dekke landets behov for behandling av revmatiske pasienter.
Høsten 1943 fremla derfor fru Martha Larsen Jahn, daværende formann i Norske Kvinners Sanitetsforening, forslag for hovedstyret om bygging av nye spesialsykehus for revmatikere, et på Vestlandet og et i Trøndelag. Innsamlingskomiteer ble nedsatt, og daværende kretsformann i Rogaland, Gudrun Krossby, påtok seg oppgaven i Haugesund. Innsamlingen til sykehuset på Vestlandet foregikk i følgende fylker: Telemark, Aust- og Vest-Agder samt Rogaland.
Interessen for saken var stor, særlig i Haugesund. Til 1947 hadde innsamlingskomiteen nådd cirka kr. 400.000,-, og da kom det meget gledelig fra fru Elisabeth Knutsen,nemlig at hun gav det som manglet på en million, kr. 600.000,-, på den betingelse at sykehuset ble bygget i Haugesund.
Innsamlingskomiteen bestod av: Gudrun Krossby, formann, Haugesund Sanitetsforenings formann Ruth Hausken, Svanhild Lundervold, dr. Frank Lundervold, Kristine Meidell, Astrid Rasmussen og Bella Sannes.
Komiteens formann medlte av til N.K.S. hovedstyre at man disponerte en million kroner, og hovedstyret vedtok da at det skulle bygges revmatismesykehus i Haugesund av Haugesund Sanitetsforening dersom rimelige lån kunne reises.
Haugesund kommune, som under hele arbeidet med sykehuset har opptrått meget generøst overfor Sanitetsforeningen, stillet vederlagsfritt en tomt til disposisjon, og arktitektene Dagfinn Morseth og Mads Wiel Gedde, Oslo, fikk i oppdrag å gi utkast til et sykehus med 120 senger og avdelinger for fysikalsk behandling.
Rådgivere ved planleggingen var overlege Tandberg, overlege Hegna, overlege Forbech ved Oslo Sanitetsforenings Sykehus samt oversøster Rakel Johnsen ved samme sykehus.
I 1949 nedsatte Haugesund Sanitetsforening følgende byggekomite: Gudrun Krossby, formann, overlege Gunnar Benestad, Haugesund Sanitetsforenings formann Ruth Hausken, Anna Knutsen, Svanhild Lundervold, dr. Frank Lundervold, dirketør Fr. Sinding-Larsen og oversøster Agnes Thorsen og Astrid Rasmussen. I 1949 gikk Svanhild Lundervold ut, og Bella Sannes trådte inn. Da Ruth Hausken i januar 1951 gikk av som foreningens formann, gikk den nyvalgte formann Lilly Meling inn i komiteen og dens arbeidsutvalg har som senere bestått av: Gudrun Krossby, formann, direktør Fr. Singing-Larsen og Lilly Meling.
Da helsedirektør Karl Evang forlangte et nært samarbeide med Haugesund Kommunale Sykehus, måtte byggekomiteen oppgi bygging på den tomt foreningen hadde fått, men Haugesund kommune stillet da til disposisjon den endelige tomt vis-a-vis det kommunale sykehus.
Det ble samtidig bestemt at det skulle etableres et samarbeide som i hovedsaken gikk ut på at kommunen skulle bygge et vaskeri til bruk for begge sykehus, Haugesund Sanitetsforening skulle gi plass for det kommunale sykehus' røntgenavdeling i Revmatismesykehuset og sykehusene skulle ha felles sentral-laboratorium. Det ble videre besluttet at det skulle bygges forbindelsesgang mellom Revmatismesykehuset og kirurgisk avdeling i det kommunale sykehus.
Helsedirektøren så det som en stor fordel at det ble samarbeidet på flest mulige områder, således skulle t.eks. revmatismesykehusets pasienter ha andledning til behandling i røntgenavdelingen, mens pasienter i det kommunale sykehus fikk lett adgang til fysikalsk behandling i revmatismesykehuset. Videre skulle det være mulig å gi etterbehandling av poliomyelittpasienter og pasienter lidende av andre sykdommer, som måtte få behov for fysikalsk behandling på Revmatismesykehuset.
I januar 1952 fremla aritektene nye planer for Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus på grunnlag av det forannevnte samarbeide, og disse planer ble forelagt for fylkeslegen i Rogaland, Helsedirektør og Statens Hesletilsyn. etter en del bearbeidelse ble så de endelige planer godkjent av Helsedirektøren 13. juni 1953.
Sykehuset med inventar ble kalkulert til kr. 6.200.000,-, og da Sanitetsforeningen i mellomtiden hadde fått en gave på kr. 100.000,-, fra fru Lovise Wrangell, var innsamlingsbeløpet kommet opp i cirka kr. 1.100.000,-, og sykehusets finansieringsplan ble slik:
| Innsamlede midler ved Haugesund Sanitetsforening | 1.100.000,- |
| Gave fra Norske Kvinners Sanitetsforening | 500.000,- |
| Gave fra institusjonen Hjelpestikkene ved direktør Frølich | 500.000,- |
| Samlet egenkapital | 2.100.000,- |
| Lånetilsagn gitt i 1953: | |
| 1. prioritetslån fra Rikstrygdeverket | 2.000.000,- |
| 2. prioritetslån fra Bergens Privatbank Haugesunds Forretningsbank Haugesund Sparebank Torvestad og Skåre Sparebank |
250.000,- 75.000,- 150.000,- 25.000,- |
| 3. prioritetslån med garanti fra Haugesund kommune gitt av De norske livsforsikringsselskaper v/Norske Liv | 1.600.000 |
| Sum rentebærende og avdragspliktige lån |
4.100.000,- |
| I alt | 6.200.000,- |
Haugesund Kommune påtok seg å betale renter i 10 år av lånet fra Norske Liv.
På ekstraordinær generalforsamling den 11. desember 1953 vedtok Haugesund Sanitetsforening å bygge revmatismesykehuset på grunnlag av de godkjente tegninger og ovennevnte finansieringsplan, idet de nødvendige midlene ble stillet til disposisjon for byggekomiteen av foreningens styre bestående av: Lilly Meling, formann, Bella Sannes, viseformann, Roma Kongshavn, Marie Hedegaard-Larsen, Marie Grinde, Birgit Krohn Brekke og Borghold Thormodsen.
Byggekomiteen ved dens arbeidsutvalg fikk de nødvendige fullmakter til å innhente anbud ved arkitektene Morseth og Wiel Gedde og til å sette byggearbeidet i gang.
Byggeløyvet ble gitt den 21. oktober 1953 for utgraving av tomten snarest og igangsettelse av byggearbeidet i januar 1954. Det første spadestikk ble tatt den 28. desember 1953, byggingen tik til våren 1954, og grunnstenen ble nedlagt av Gudrun Krossby den 25. november samme år. Årsdagen for grunnstensnedleggelsen, den 25. november 1955 ble kranselaget holdt. Etter 3 års byggetid ble ferdig-attest gitt og Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus åpnet den 28. januar 1957, de den første pasienten ble innlagt.
Den anvendte byggetid tre år, var som beregnet til tross for 3 ukers streik i byggefagene, og det viktigste av alt var at kalkylen på kr. 6.200.000,-, med inventar, viste seg å holde (cirka 50.000,- pr. eng).
Den høytidelige innvielse av Revmatismesykehuset fant sted 24. mars 1957 i nærvær av representanter for lignende institusjoner i Finnland og Sverige, fra Bergen Universitet, Revmatikerforbundet, Haugesund Kommune, helsemyndighetene og en rekke utsendinger fra Norske Kvinners Sanitetsforening med Hovedstyrets formann fru Ingeborg Dehli Jemtland i spissen.
Sykehusets tomteareal er på 7.500kvm, hvorav bebygget flate er cirka 3.000 kvm. Samlet gulvflate er 6.000 kvm, og i tillegg dertil kommer den fullt utbygde underetasje på 3.000 kvm. Byggets kubikkinnhold er på cirka 27.000 kbm. Sykehuset har 120 senger og avdeling for ambulant behandling.
Haugesund Sanitetsforening hadde den 12. juli 1956 inngått kontrakt med Haugesund og Skåre Trygdekasse om å overta all fysikalsk behandling av kassens medlemmer. En del av trygdekassens behandlingsutstyr ble vederlagsfritt overlevert Revmatismesykehuset, og personalet ved kassens institutt ble ansatt ved sykehuset. Behandlingen av ambulante pasienter begynte den 22. januar 1957.
2.,3 og 4. etasje gir plass til 120 senger fordelt på 3 sykeposter. Hver sykepost har 40 senger med romstørrelse 6-, 4-, 2- og 1-sengs rom samt de nødvendige birom og 2 dagligstuer.
I 1. etasje er røntgenavdeling på 720 kvm i en egen blokk. Her finnes avdelinger for bad av forskjellig art, elektrobehandling og annen fysikalsk behandling. Videre er der gymnastikksal og spesialrom for cerebral parese pasienter, og legekontor med undersøkelsesrom, administrasjonskontorer.
1. etasje innholder også kjøkkenavdeling, moderne kafeteria og spisesal for betjeningen.
Underetasjen har foredragssal, rom for arbeidsterapi og operasjonsavdeling. Det er gytjelaboratotium, lagerrom, fyrrom og badstu, og avgitt plass for et planlagt svømmebasseng. 2 båreheiser fører fra underetasjen opp til 4. etasje.
Som overlege ble ansatt Ole Andreas Sydnes som tiltrådte stillingen den 15. januar 1957, og som oversøster ble ansatt Lauretse Rossebø, hun tiltrådte høsten 1956. Overlegen og oversøster var rådgivere ved innkjøp av medisinsk utstyr. etc. sjefsgymnast Odd J. Mæland ansatt 1. januar 1957, rådgiver ved innkjøp til fysikalsk avdeling.
Sykehuset har en samlet betjening på cirka 100, hvorav 4 leger og 15 sykegymnaster.
Bolig med 50 hybler for søstre og øvrig betjening er prosjektert, og 2 legeboliger innkjøpt.
Tekstilutstyret er sydd av vår forenings medlemmer med assistanse fra naboforeningene. Det medgikk 9.000 meter lerret.
En stor del av møblene er skaffet tilveie ved gaver på ialt cirka kr. 40.000,- fra sanitetsforeninger i Rogaland.
Haugesund Sanitetsforening driver sykehuset. Norske Kvinners Sanitetsforenings hovedstyre bevilget kr. 100.000,- til driftskapital. Trygdekassene dekker kurpengene.
I umiddelbar nærhet ligger foreningens sykehotell med 22 senger for oppegående behandlingssøkende pasienter. Trygdekassene refunderer oppholdet.
Midler til løsing av de forskjellige oppgaver skaffes tilveie ved Haugesund Sanitetsforenings arrangementer og innsamlinger: Syklubb, basar- og juniorklubb. Alle tiltak er blitt møtt med enestående velvilje fra myndigheter, presse og publikum.